Du åpner pakken med hansken og stopper opp et sekund: det ligger bare én i den. Du ser ut over ranchen, og det er likedan nesten overalt, en hanske på den ene hånden, den andre bar. Ingen synes det er rart, og ingen forklarer det.
Hvorfor én hanske i golf og ikke to: for å bedre den øvre håndens grep om køllen, samtidig som den andre hånden beholder direkte kontakt med grepet. For en høyrehendt spiller havner hansken som regel på venstre hånd. Begge hendene arbeider, bare én har hanske.
Det korte svaret: hansken hører til den øvre hånden
Hvilken hånd skal golfhansken på? Den øvre. På et skaft ligger hendene ikke ved siden av hverandre: de ligger over hverandre, og den øvre sitter helt øverst på grepet. Er du høyrehendt, er det venstre hånd. Er du venstrehendt, den høyre.
Begge hendene holder køllen gjennom svingen. Hansken bedrer festet til den øvre og begrenser den gjentatte gnisningen mot huden. Når hendene svetter, gjør den stødigere kontakten at du slipper å klemme hardere for å føle deg trygg. Den tar ikke arbeid fra den nedre hånden: begge blir værende i grepet, fra bevegelsen starter til treffet.
Hvis du bare tar med deg én ting fra denne artikkelen, ta denne: se hvilken hånd som havner øverst på grepet før du velger hanske. Det er sikrere enn å tenke på hvilken hånd du skriver med. Holdepunktet gjelder et klassisk grep.
Hvorfor den andre hånden blir værende bar
Avhengig av grepet hviler en del av den nedre håndens fingre på den øvres. Den beholder likevel en aktiv rolle på køllen. En hanske nummer to kan gi også den feste; mange spillere foretrekker rett og slett å ha den kontakten bar.
Og så er det følelsen. Et rullende innspill ved greenkanten, en pitch over en bunker, et trekvartslag: hvert av dem krever dosering. Noen vil kjenne grepet direkte; andre har det utmerket med to hansker. Det er en spillpreferanse, ikke et krav. På putteområdet ser man også spillere ta av hansken for å få den kontakten tilbake i begge hender.
Så er det det praktiske argumentet: den hånden gjør alt det andre for deg. Sette en pegg, plukke opp en ball, legge en ballmarkør, håndhilse på siste hull. Å ha én bar hånd forenkler de små grepene, selv om ingenting tvinger deg til å ta av hansken for å gjøre dem.
Én eller to hansker: dagene man tar på seg et par
Det skjer, og det er ingen eksentrikere.
I regn endrer behovene seg. Et vått grep kan gli i begge hender. Noen tar da på seg et par regnhansker, laget nettopp for det. Et håndkle som holdes tørt hjelper også til å tørke av grepene mellom slagene, uten å erstatte skikkelige hansker når regnet setter seg.
I streng kulde, to hansker også: vinterhansker, tykkere, solgt i par og laget for å bli sittende gjennom slaget. Ikke å forveksle med vottene man tar av seg for å spille.
Og så er det de som bruker to hele tiden, for komforten eller fordi huden på begge hender merkes. Reglene tillater vanen: de regulerer hvordan en hanske skal være laget, uten å kreve at man bruker bare én. Velg det som passer hendene dine.
R&As utstyrsregler krever en alminnelig hanske: tilpasset hånden, en hylse eller en åpning per finger, en glatt håndflate. De utelukker blant annet polstring utover den tillatte grensen, stropper som fester køllen til hånden, og materialer som klistrer seg til grepet.
Dogleg-hansken
Vår finnes i en herre- og en dameversjon. Én hanske, til den øvre hånden på grepet. Den andre beholder du bar, hvis det er slik du helst spiller.