Det er den første golfgjenstanden du noen gang holder i, og trolig den siste du tenker på. En liten trebit du trykker ned i bakken, brekker og glemmer i bunnen av en lomme til den havner i vaskemaskinen.
Likevel er det rundens eneste øyeblikk der du bestemmer alt: hvor ballen ligger, i hvilken høyde og hvilken vei den peker. Resten av tiden spiller du det bakken gir deg. Like greit å bruke det.
Definisjonen, kjapt. En peg er en liten støtte som trykkes ned i bakken, og som ballen legges på før slaget. Den løfter ballen over gresset slik at slagflaten møter den rent, uten å gå gjennom torva først. Renere treff, og utslag som ligner på hverandre fra hull til hull.
Én gang per hull, ikke mer
På utslagsstedet, og ingen andre steder. Når første slag er spilt, spilles ballen der den ligger: fairway, rough, sand hvis det var der den endte. Det er derfor peggen i alles hoder henger sammen med driveren.
Høyden avgjør alt
Tar du med deg én ting fra denne artikkelen, så ta denne: med driveren pegger de fleste for lavt. Ballen skal ligge over overkanten av slagflaten, tydelig, ikke med en hårsbredd, for driveren treffes på vei opp, på slutten av bevegelsen, og det er derfra høyden og lengden du har jaktet på i et halvår kommer.
Gå opp et hakk. Så et til.
Med et fairwaytre eller en hybrid går du godt ned. Ballen ligger lavt, nesten i gresshøyde, fordi slaget kommer inn på en langt flatere bane. Med et jern: svært lavt. Peggen gir nå bare et rent leie, bevegelsen er fortsatt nedadgående, akkurat som den hadde vært på fairway. Å ta et jern på et kort eller smalt hull og pegge så vidt over bakken er trolig den mest lønnsomme avgjørelsen som finnes på et utslagssted.
Og den nøyaktige høyden, på millimeteren, den alle snakker om: helt ærlig, gjør som du vil. Du pegger, du slår, du går opp eller ned et hakk på neste ball og beholder det som gir jevnest treff. Og det gjør du på treningsfeltet, ikke på første tee med tre personer som venter bak deg.
Tre eller plast
Vi bruker tre. Det ryker tidligere, av og til alt på første slag, men det går bedre ned i bakken og det forsvinner inn i banen.
Plast varer lenger, det er sant. Problemet er dagen den gir etter likevel: den legger igjen fargede fliser i gresset, og dem ser man.
Uansett hører det med at de ryker. Pegger tar man med seg i mengder og bytter ut uten å tenke: du mister noen, du finner en bøyd i kanten av utslagsstedet. Ingen regel pålegger noen å plukke opp bitene, og derfor merkes det med én gang hvem som gjør det.